De norske folkeeventyrene ble for over 150 år siden samlet inn av
Asbjørnsen og Moe.
De to reiste rundt i Norge og skriv ned gamle eventyr som folk hadde fortalt
hverandre i mange hundre år.
For første gang fikk vi samlet eventyrskatten vår i bokform.
Mer om Asbjørnsen og Moe
De norske folkeeventyrene levde på folkemunne i mange hundre år
uten at noen skrev dem ned.
Det var først under nasjonalromantikken (ca. 1820-1880) at forfattere
og andre begynte å interessere seg for eventyr.
Peter Christen Asbjørnsen (1813-1882) og Jørgen Moe (1812-1885)
startet det omfattende arbeidet med å samle norske eventyr.
De reiste rundt i bygdene og fikk folk til å fortelle. Venneparet
delte den samme interessen for norsk bondekultur, eventyr, sagn og viser.
Eventyrsamlingen Norske Folkeeventyr ble utgitt i hefteform fra 1841 og
utover.
Heftene vakte stor interesse både i innland og utland.
For at folk over hele landet skulle kjenne igjen eventyrene og forstå
dem, vaglte Asbjørnsen og Moe å ta utgangspunkt i det danske
skriftspråket.
Men de prøvde å holde på det folkelige språket
i eventyrene ved å bruke typiske norske ord.
På denne måten fikk Asbjørnsen og Moe stor betydning
for utviklingen av et eget norsk skriftspråk.
