
Onkel Hans hadde endelig tatt meg med på en tur på Atlanteren.
Dette hadde jeg bedt ham om i mange år.
Han var kaptein på Agatha, den flotteste seilskuta i hele verden syntes
jeg.
Vi skulle seile til New York med en last tømmer, da vi fikk uvær
midt utpå.
Det blåste forferdelig opp. Hele mannskapet mente at nå ville
vi gå under.
Plutselig ble det blikkstille.
Vi så en underlig skute komme mot oss...
Fortsett denne fortellingen!
Dere kan gjerne bruke denne tegningen i fortellingen (bruk "kopier"
og "lim inn")
2003 © Mediesenteret - Høgskolen i Bergen - Støttet av Læringssenteret
Prøv deg som:
Vi lager: